En innføring i fotografering og kamerateknikk

Forord

Dette kompendiet ble opprinnelig skrevet til bruk ved kurs. Det skulle benyttes som personlige notater, men etterhvert som jeg skrev ble det bare større og større. Kompendiet er ikke lagt opp til at man kan lære seg å fotografere kun ved å lese det fra A til Å, det innehulder mere informasjon enn vanlige fotobøker man får kjøpt. Kompendiet fungerer bedre som et oppslagsverk når man lurer på noe. Dog, jeg anbefaler alle til å lese gjennom den delen som omhandler komposisjon.

Kompendiet er ikke kopibeskyttet på noen måte, men ved bruk ville jeg blitt glad om navnet mitt ikke ble fjernet. Hvis noen får lyst til å videreutvikle kompendiet ville jeg ha blitt glad for å få kopi av oppdateringen. Denne kan sendes til: perotto(alfakrøll)mittet.no

Trondheim, 22005 - Per-Otto Larsen

Innholdsfortegnelse

• 1 Kamerateknikk
  • 1.1 Kamera
    • 1.1.1 Kompaktkamera / speilrefleks
    • 1.1.2 Speilreflekskameraets deler og virkemåte
  • 1.2 Linse/Objektiv
    • 1.2.1 Brennvidde
    • 1.2.2 Objektiv
    • 1.2.3 Zoom
    • 1.2.4 Virkningen av brennvidden
    • 1.2.5 Optikk
    • 1.2.6 Linsefeil
    • 1.2.7 Om objektiver
  • 1.3 Blender
    • 1.3.1 Dybdeskarphet
    • 1.3.2 Blendertallet
    • 1.3.3 Blenderskalaen
    • 1.3.4 Optisk kvalitet
  • 1.4 Lukker(tid)
    • 1.4.1 Lukkertidskalaen
    • 1.4.2 B (Bulb)
    • 1.4.3 Bevegelsesuskarphet
  • 1.5 Film
    • 1.5.1 ISO-verdi
    • 1.5.2 Film ISO-skalaen
    • 1.5.3 Filmtyper
    • 1.5.4 Pressing av film
  • 1.6 Eksponering
  • 1.7 Lysmåling
    • 1.7.1 18% grått
    • 1.7.2 Lysmålingstyper
    • 1.7.3 TTL
    • 1.7.4 Enkel bruk av lysmåleren
    • 1.7.5 Avansert bruk av lysmåleren
• 2 Kamera som et verktøy
  • 2.1 Kamerafunksjoner
    • 2.1.1 MASP
  • 2.2 Filmvalg
  • 2.3 Filterbruk
    • 2.3.1 Polarisasjonsfilter
    • 2.3.2 Fargekorreksjonsfiltre
    • 2.3.3 Filter til sort-hvitt
    • 2.3.4 Spesialfiltre
  • 2.4 Valg av bildeutseende
  • 2.5 Lys og farge
    • 2.5.1 Hardt/bløtt lys
    • 2.5.2 Fargetemperatur
  • 2.6 Stativ
  • 2.7 Blitzfotografering
• 3 Komposisjon
  • 3.1 Lær å se
    • 3.1.1 Nyanser
    • 3.1.2 Ramme
    • 3.1.3 Øynenes vandring over bildet
  • 3.2 Dynamiske/statiske bilder
  • 3.3 "Det sentrale punkt"
  • 3.4 Bildets 3D-inndeling
  • 3.5 Format
  • 3.6 "Close-up"
  • 3.7 Forstyrrende elementer/bakgrunn
  • 3.8 Det gylne snitt
  • 3.9 Tre-delingsregelen
  • 3.10 Perspektiv
    • 3.10.1 Øyehøyde
    • 3.10.2 Froskeperspektiv
    • 3.10.3 Fugleperspektiv
  • 3.11 Diagonaler
  • 3.12 Dybde
  • 3.13 Geometriske former
    • 3.13.1 Linjer
    • 3.13.2 Diagonaler
    • 3.13.3 Symmetri
    • 3.13.4 Repitisjon
    • 3.13.5 S-form
    • 3.13.6 O-form
    • 3.13.7 L-form
    • 3.13.8 Geometriske figurer
  • 3.14 Rammer
  • 3.15 Kontraster
  • 3.16 Farger
  • 3.17 Skarphet
  • 3.18 Bakgrunn
• 4 Tema/miljø
  • 4.1 Landskap og natur
  • 4.2 Miljø
  • 4.3 Makro
  • 4.4 Portrett
  • 4.5 Ideer og tanker

1 Kamerateknikk

1.1 Kamera

Det hele startet med at en eller annen luring oppfant film som var følsom for lys. Hvis man kunne få belyst denne filmen med et motiv ville et fotografi være et faktum. Dette førte til utviklingen av bokskameraet:

Motivet ble projisert, gjennom et lite hull, til filmen som lå i det bakre planet av boksen. Ser at bildevinkelen avhenger av størrelsen på filmen i forhold til lengden på boksen. Dette kameraet ble kalt et "Camera obscura" eller et Pinhole kamera, og det er fortsatt mange som driver med slike kameraer ennå. Dette kameraet hadde den store ulempen at det ble uskarpt:

Ser at lysstråler som kommer kun fra et punkt (toppen av hodet) ikke vil treffe filmen i kun et punkt. Disse lysstrålene vil danne en liten sirkel, noe som fører til at bildet blir uskarpt. Hvis diameteren på hullet hadde vært tilnærmet null ville bildet ha blitt skarpere, men da ville det nesten ikke sluppet inn noe lys. Dette kameraet ble utviklet til det kameraet vi kjenner i dag.

Det finnes flere typer kamera, de mest vanlige er:

• 135mm speilreflekskamera, også kalt ESR (Enøyd SpeilRefleks). Benytter negativer 24 x 36 mm.
• 135mm kompaktkamera.
• Mellomformat. Store negativer, vanlig med 6 x 6 cm store negativer. Gir meget høy kvalitet.
• Storformat. Benytter veldig store negativer (4 x5 tommer). Gir beste kvalitet. Ofte tungvinte i bruk, ingen søker – ser rett på mattskiven (gjerne med et svart pledd over hodet).
• Polariod. Bildene kommer ut av kameraet med en gang, ferdig fremkalt. Genialt til sitt bruk.
• Panoramakamera. Bildevinkel 360°. Kameraet snurrer rundt under eksponering.

1.1.1 Kompaktkamera/Speilrefleks

Kompaktkamera:

Som regel hel-automatisk.

Liten linse, noe som gir dårligere optisk kvalitet.

Enkel i bruk, lite og lett. Ofte med innebygget blitz.

Siktefeil: Får det som kalles paralakse forskyving. Vil sikte korrekt kun i en bestemt avstand fra motivet.

Speilrefleks:

Mulighet for både hel-manuell og helautomatisk styring.

Utskiftbare objektiver.

Store linser, bedre kvalitet.

Justerbar fokus (bestemmer selv hva som skal gjengis skarpt).

Kan selv bestemme blender og lukkertid.

Ingen siktefeil (paralaksefeil): Når vi betrakter bildet vil motivet gå via spei opp til søkevinduet. Når bildet tas så vil speilet vippes opp og lyset vil gå inn til filmen.

Speilreflekskameraets deler og virkemåte

Filmplan:

Det er her filmen ligger. Filmen må ligge helt plant slik at vi får en lik skarphet over hele bildeflaten, brennpunktet vil alltid ligge i en bestemt avstand fra linsen i objektivet. Åpner vi bakluken finner vi filmfremspolingsenheten, lukkergardinen og DX-kontaktene. Dette er en rekke kontakter som ligger i mot filmen og leser av hvilken ISO-verdi filmen har. Disse må holdes rene. Blir det dårlig kontakt her så kan kameraet tro at det har en helt annen film-ISO enn det egentlig har. En katastrofe m.a.o.

Lukkergardin:

Denne må være konstruert på en slik måte at den eksponerer filmen likt over hele bildeflaten under eksponeringen. Denne må aldri berøres med fingrene (det er snakk om en lamell som beveger seg i over 350 km/t).

Mattskive:

Denne ligger over speilet. Det er i virkeligheten denne vi ser på når vi ser i søkeren. På denne vil det bli avtegnet et bilde som er identisk med det som kommer på filmen. Dette kommer av at speilet tvinger lyset opp til mattskiven, og at mattskivens avstand via speilet og ut til linsen er lik avstanden fra filmen til linsen. Det er på mattskiven vi finner alle tegnede sirkler, fokusområde indikeringer, splitbildet etc. Denne er på mange kameraer utskiftbar. Hvis vi ser et rusk i kameraet inne i søkeren ligger dette alltid på mattskiven, aldri inne i objektivet!

Speil:

Dette vippes opp i en høy hastighet når bildet tas. Speilet sørger også for at vi ser bildet inne søkeren. Hvis speilet kommer ut av posisjon, vil ikke bildet bli avtegnet likt på mattskiven som på filmen.

Søkeren:

Det er denne vi ser gjennom. Søkeren er hele den delen som ligger over mattskiven. På enkelte kameraer er søkeren utskiftbar. Det finnes det finnes flere typer søkere. Noen søkere er utstyrt med diopterjustering, noe som gjør det mulig for folk som bruker briller å korrigere etter deres syn. Det kan ofte lønne seg å ha et lokk å sette bakpå søkeren. Dette hindrer falskt lys å komme inn og lure lysmåleren. Den er også med på å beskytte mot skitt, støv og riper.

Tilbehørsko:

Dette er et feste som sitter på toppen av søkeren og blir primært brukt til å feste blitzen på.

Blenderoverføring:

Når vi skrur på blenderen i kameraet så ser vi ingen forandring i mørkhet og dybdeskarphet. Dette kommer av at blenderen ikke blir aktivisert før vi trykker på utløsreren. Men for at kameraet skal klare å finne ut eksponeringen så må det være en eller annen form for overføring av data mellom objektiv og kamera. Denne overføringen kan være mekanisk eller elektrisk.

Nødblendingsknapp:

Noen kameraer har en egen knapp for nedblending av objektivet. Da vil blenderen "snurpes sammen", og det er mulig å se dybdeskarpheten vi faktisk får på bildet.

Speiloppvipper:

Noen kameraer er utstyrt med en egen knapp for å vippe opp speilet inne i kamrahuset. Dette hindrer vibrasjoner i det vi tar bildet.

Trinnjustering:

Mange kameraer har egen knapp e.l. for å justere opp eller ned trinn. Hvis vi f.eks. vil ha bildet et trinn (en blender, en lukkerhast.) mørkere eller lysere kan denne knappen brukes. Brukes for eksempel ved sterkt motlys. Justering av et trinn tilsvarer en justering på 1 EV.

Film-ISO justering

Et hjul som brukes til å stille inn film-ISO'en vi benytter. Ofte erstattet med DX-systemet.

Eksponeringslås:

Brukes for å "låse " eksponeringen på kameraet. Betegnes ofte for AE-L. Se kap. om lysmåling.

Selvutløser:

Utløser normalt kameraet etter ca. 10 sekunder. Brukes til å ta bilder der du selv vil være med. Er like ideel å bruke på bilder hvor det er lange lukkertider med stativ. Etter du har trykt på utløseren får kamraet tid til å roe seg ned før bildet blir tatt; ingen rystelser – følgelig ingen bevegelses uskarphet.

Snorutløser:

En snor som festes på kameraet for å unngå rystelser i det bildet blir tatt. Finnes på nyere kameraer som elektrisk utløser.

Fremtrekk:

Trekker fram filmen til neste rute. Motorisert og manuell. De motoriserte kameraene har som regel mulighet for å ta seriebilder i høy hastighet. Det finnes løse motorer som kan monteres på manuelle kameraer. På noen kameraer finnes det muligheter for kun å spenne lukkergardinen uten å trekke fram filmen. Dette gjør det mulig å ta dobbelteksponeringer.

Databakstykke:

Disse gjør det mulig å feste dato, klokkeslett, tittel etc. til bildet. Kan også ha andre funksjoner som innbefatter avansert eksponeringskontroll.

Kameraet er ingen hindring for lyset som treffer filmen, kvaliteten på bildet er ikke avhengig av et bra kamera, men et bra objektiv. Men man må lære seg å bruke kameraet, det er et verktøy som måler eksponeringen for deg, men man tar ikke nødvendigvis bedre bilder med et flott kamera.